Hvem taler for dem som ikke kan tale for seg selv? Flere familier i Sola kommune ber nå kommunestyret ta sitt øverste kontrollansvar på alvor. Vi krever en ekstern og uavhengig gransking, sterkere folkevalgt kontroll med delegert myndighet og reelt fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene. Familiene har barn og voksne barn med autisme, utviklingshemming og omfattende behov for hjelp. Flere av dem har lite eller ikke noe funksjonelt talespråk. De kan ikke selv skrive en klage, kontakte pressen eller forklare politikerne hvorfor de er redde, skadet eller plutselig fungerer dårligere. For noen er endret atferd en av de få måtene de kan vise at noe er galt. Familienes historier er forskjellige, men flere av de samme spørsmålene går igjen: Hvorfor er etablerte tjenester blitt endret selv om foreldre og fagpersoner har advart mot raske overganger? Hvilken vekt er lagt på vurderinger fra fastleger, psykologspesialister og habiliteringstjenesten? Er risikoen ved hyppige personalbytter, manglende opplæring og sviktende kontinuitet vurdert godt nok? Er selvskading, skader, bruk av tvang og andre alvorlige hendelser registrert, meldt og fulgt opp på en måte som gjør reell kontroll mulig? Hvorfor opplever noen familier at informasjonen blir redusert når de begynner å bruke kommunens egne registreringer til å stille kritiske spørsmål? Har folkevalgte, familier og tilsynsorganer fått korrekte, fullstendige og etterprøvbare opplysninger? Bak de enkelte sakene ligger også et spørsmål om hvem som i praksis har makten. Kommunens delegeringsreglement gir Utvalg for levekår et overordnet politisk og strategisk ansvar for helse- og sosialtjenestene. Samtidig er omfattende operativ myndighet og myndighet til å fatte enkeltvedtak delegert til kommunedirektøren. Reglementet sier at denne myndigheten gjelder kurante saker innenfor politisk fastsatte rammer, og at bruken av delegert myndighet skal rapporteres systematisk til det politiske utvalget. Familienes erfaring er likevel at avgjørelser med svært store og langvarige konsekvenser i praksis blir liggende i en smal administrativ beslutningslinje, uten at politikerne foretar en reell selvstendig vurdering. Det må derfor undersøkes hvordan myndigheten faktisk er videredelegert, hvor mange personer som deltar i avgjørelsene, om store tjenesteendringer er blitt behandlet som «kurante», og om rapporteringsplikten til Utvalg for levekår er fulgt. Delegering er nødvendig i en kommune. Men delegert myndighet betyr ikke delegert politisk ansvar. Når en beslutning kan endre hele livet til et menneske som ikke selv kan klage eller bytte tjeneste, må det finnes uavhengige kontrollmekanismer og reelle alternativer. I én av sakene viser kommunens egne registreringer 2 051 hendelser knyttet til selvskading i perioden februar–mai 2026, etter at et langvarig tilbud ble erstattet. Foreldrene har dokumentert gjentatte sår, blåmerker og hevelser, mens spesialisthelsetjenesten har advart om fare for kumulativ hjerneskade. Kommunen har samtidig uttalt at utviklingen går i riktig retning. I en annen sak har familien registrert 78 forskjellige personer i tjenesten i løpet av omtrent 15 måneder etter kommunal overtakelse. Familien beskriver økt hodeslåing, mer repeterende atferd og mindre meningsfull aktivitet. En tredje familie beskriver at tjenester som fungerte, ble avsluttet, at alvorlige stress- og ticsymptomer kom tilbake, og at ungdommens eget tydelige «nei» til et avlastningssted ikke ble tillagt tilstrekkelig vekt. Solabladets omtale av en av sakene viser flere motstridende opplysninger som fortsatt ikke er avklart. Kommunen har blant annet vist til grundig planlegging, detaljert dokumentasjon og bedring. Samtidig omtaler artikkelen: En faglig advarsel om at den planlagte overgangstiden var for kort. En overgang på om lag seks uker. Mangelfull registrering av skader og manglende oversendelse av meldinger om bruk av tvang. Senere behov for opplæring og nye rutiner for journalføring. Faglige vurderinger som peker på mulig understimulering, inkonsekvent personalatferd og manglende strukturert tiltaksplan. At det manglet et tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag for å fastslå utviklingen før og etter overføringen. Dette betyr ikke at underskriverne på forhånd skal avgjøre hvem som har rett. Det betyr at de dokumenterte motsetningene er så alvorlige at administrasjonen ikke bør få kontrollere undersøkelsen av sin egen handlemåte. Statsforvalteren i Rogaland har behandlet klager og ført tilsyn i enkeltsaker. Dette erstatter ikke en bred, politisk bestilt systemundersøkelse av beslutningsgrunnlag, overganger, tjenestekvalitet, dokumentasjon, informasjonsflyt, økonomiske vurderinger og ledelsesansvar. Når også tilsynets tidligere behandling inngår i saksmaterialet, bør den nye undersøkelsen heller ikke utføres av Statsforvalteren i Rogaland. Familiene ber ikke om at kommunestyret ukritisk skal legge deres fremstilling til grunn. De ber om at bevisene undersøkes. Det finnes kommunale vedtak, risikovurderinger, faglige anbefalinger, pasient- og journalopplysninger, registreringer, avvik, møtereferater, e-poster, fotografier, lydopptak og klagedokumenter som kan stilles til rådighet innenfor reglene om taushetsplikt og med nødvendige samtykker. Dette er ikke et angrep på ansatte som hver dag forsøker å gjøre en god jobb. Spørsmålet er om systemet rundt de ansatte og de mest sårbare innbyggerne gir tilstrekkelig kompetanse, kontinuitet, åpenhet, læring og ansvarlighet. Reelt fritt brukervalg I dag kan kommunen både vurdere behovet, bestemme omfanget, velge hvem som skal levere tjenesten og senere vurdere klager på hvordan tjenesten fungerer. For mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og for familier som opplever alvorlig kvalitetsfall, finnes det ofte ingen reell utgang dersom kommunen fastholder sitt eget tilbud. Oslo kommune har fritt brukervalg for blant annet hjemmesykepleie, praktisk bistand og BPA. Brukeren kan velge mellom kommunen og private leverandører som har avtale med kommunen, og kan bytte leverandør uten å oppgi noen grunn. Sola bør innføre de samme grunnprinsippene, men ordningen må tilpasses og trinnvis utvides til også å omfatte avlastning, miljøtjenester og individuelt tilrettelagt døgnkontinuerlig oppfølging for personer med omfattende og komplekse behov. Fritt brukervalg betyr ikke at kommunen fraskriver seg ansvar. Kommunen skal fortsatt kartlegge behov, fatte vedtak, finansiere tjenestene, godkjenne leverandørene, føre kontroll og sikre at lov- og kvalitetskrav følges. Forskjellen er at personen, vergen eller nærmeste pårørende får en reell mulighet til å velge og bytte mellom kvalifiserte offentlige, ideelle og private leverandører. Dette ber vi Sola kommunestyre vedta Forslaget består av tre hovedkrav: A) uavhengig gransking, B) sterkere folkevalgt kontroll og C) fritt brukervalg. Vi ber om at kommunestyret stemmer over hvert hovedkrav separat. A. Uavhengig gransking Sola kommunestyre ber kontrollutvalget straks bestille en særskilt, ekstern og uavhengig gransking av Sola kommunes planlegging, beslutninger, overganger, gjennomføring og kontroll av tjenester til personer med omfattende funksjonsnedsettelser. Granskingen skal gjennomføres som en ekstern forvaltningsrevisjon eller annen særskilt undersøkelse etter kommunelovens regler om folkevalgt kontroll. Granskerne skal være organisatorisk uavhengige av kommunens administrasjon, ikke ha vært involvert i de aktuelle sakene og ha dokumentert kompetanse innen kommunal styring, helse- og omsorgsrett, tjenester til personer med utviklingshemming og autisme, pasientsikkerhet, tvang og makt, dokumentasjon og undersøkelsesmetodikk. Kontrollutvalget skal velge gransker og fastsette det endelige mandatet etter at berørte familier er hørt. Administrasjonen som skal undersøkes, skal ikke velge gransker eller kunne avgrense hvilke relevante forhold, tidsperioder eller dokumenter som undersøkes. Granskingen skal, innenfor lovlige rammer og nødvendige samtykker, undersøke: Grunnlaget for å avslutte eller endre etablerte tjenester, inkludert faglige og økonomiske vurderinger Hvordan risiko, barnets eller den voksnes beste, medvirkning og uttrykte ønsker er vurdert Hvordan anbefalinger fra fastleger, psykologer og habiliteringstjenestene er innhentet, forstått og fulgt opp. Overgangsplaner, kompetanseoverføring, bemanning, opplæring, personalstabilitet og turnover. Utvikling i helse, selvskading, skader, søvn, aktivitet, ferdigheter, livskvalitet og bruk av tvang før og etter tjenesteendringer, så langt sammenlignbare data finnes. Journalføring, avvik, skaderegistrering, meldinger og vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Informasjon og involvering av familier og verger. Om opplysninger til folkevalgte, familier, tilsynsorganer og offentligheten har vært korrekte, fullstendige og tilstrekkelig dokumenterte Kommunens formelle og faktiske delegering og videredelegering av myndighet innen helse- og omsorgstjenestene. Om svært inngripende eller prinsipielle tjenesteendringer er blitt behandlet som kurante administrative saker Om bruken av delegert myndighet er rapportert til Utvalg for levekår slik kommunens reglement forutsetter Om sakene avdekker systemsvikt, og hvilke organisatoriske, faglige eller ledelsesmessige årsaker som eventuelt ligger bak Granskingen skal omfatte de konkrete familiesakene der nødvendige samtykker gis, og samtidig undersøke om de samme mønstrene finnes i andre relevante tjenester i Sola kommune. Rapporten skal offentliggjøres i en form som beskytter taushetsbelagte opplysninger. Den skal tydelig skille mellom dokumenterte fakta, vurderinger og uavklarte forhold, og den skal inneholde konkrete anbefalinger, ansvarlig organisatorisk nivå og frister for oppfølging. Kommunestyret skal behandle granskningsrapporten og en tidfestet plan for retting og oppfølging i et åpent møte. Mens granskingen pågår, skal kommunedirektøren rapportere skriftlig til kontrollutvalget om hvilke midlertidige tiltak som sikrer trygghet, fullstendig dokumentasjon, nødvendig informasjon til familiene og reell oppfølging av faglige anbefalinger i pågående saker. B. Folkevalgt kontroll med delegert skjønn Kommunestyret skal innen tre måneder gjennomgå delegeringsreglementet og den administrative videredelegeringen innen helse- og omsorgstjenestene. Gjennomgangen skal vise hvilke stillinger og organer som faktisk kan treffe ulike typer avgjørelser, hvilke krav som gjelder til tverrfaglig vurdering og hvordan politisk rapportering og kontroll gjennomføres. Kommunestyret skal fastsette at beslutninger om å avslutte, flytte eller vesentlig endre langvarige tjenester til personer med omfattende og komplekse behov ikke uten videre kan behandles som kurante saker. Før slike endringer gjennomføres, skal det foreligge dokumentert risikovurdering, sammenlignbare mål for resultat og livskvalitet, vurdering av faglige anbefalinger, brukerens uttrykte ønsker og en uavhengig faglig andrevurdering. Prinsipielle sider og systemkonsekvenser skal legges fram for Utvalg for levekår uten at taushetsbelagte personopplysninger offentliggjøres. Utvalg for levekår skal minst hvert tertial motta en anonymisert rapport om vesentlige tjenesteendringer, klager, omgjøringer, skadeutvikling, tvangsbruk, personalstabilitet og oppfølging av faglige anbefalinger for personer med omfattende bistandsbehov. Rapporteringen skal gjøre det mulig å følge utviklingen over tid og sammenligne situasjonen før og etter større endringer. Dette innebærer ikke at politikere skal overta den faglige saksbehandlingen i enkeltsaker. Det innebærer at politikerne skal fastsette tydelige rammer, kontrollere hvordan skjønnet brukes og ta ansvar når administrative avgjørelser får prinsipielle eller alvorlige konsekvenser. C. Reelt fritt brukervalg Sola kommunestyre vedtar som prinsipp at personer med vedtak om kommunale helse- og omsorgstjenester skal få reell rett til å velge og bytte mellom kvalifiserte og godkjente kommunale, ideelle og private leverandører. Kommunedirektøren skal innen seks måneder legge fram en gjennomføringssak basert på prinsippene i Oslo kommunes brukervalgsordninger. Første trinn skal omfatte hjemmesykepleie, praktisk bistand og BPA. Saken skal samtidig inneholde en bindende og tidfestet plan for hvordan ordningen kan tilpasses og utvides til avlastning, miljøtjenester og individuelt tilrettelagt døgnkontinuerlig oppfølging. Personer med store eller komplekse behov skal ikke utelukkes fra reell valgfrihet bare fordi tjenesten krever høy kompetanse. Brukervalgsordningen skal bygge på følgende krav: Behov og tjenesteomfang kartlegges og vedtas uavhengig av den enheten eller leverandøren som skal utføre tjenesten. Offentlig finansiering følger personen og den valgte leverandøren innenfor vedtakets rammer. Brukeren, vergen eller nærmeste pårørende kan velge og bytte leverandør uten å måtte bevise at den eksisterende leverandøren har handlet uforsvarlig. Kommunale, ideelle og private leverandører møter de samme dokumenterte kravene til kvalitet, økonomi, kompetanse, journalføring og åpenhet Leverandører til personer med komplekse behov må kunne dokumentere stabil grunnbemanning, individuell opplæring, relevant fagkompetanse og kompetanse om helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Kontraktene skal ha målbare krav til personalstabilitet, kontinuitet, resultater og brukertilfredshet. Kommunen beholder det overordnede ansvaret, fører kontroll og har et forsvarlig kommunalt alternativ for personer som ikke ønsker eller ikke kan velge. Valg av godkjent leverandør skal ikke føre til høyere egenbetaling for brukeren Ordningen skal evalueres uavhengig etter to år med særlig vekt på livskvalitet, skader og selvskading, kontinuitet, kompetanse, klager, tvangsbruk, kostnader og erfaringene til brukere, verger, pårørende og ansatte. Oppfordring Vi ber innbyggerne i Sola skrive under. En underskrift betyr ikke at man på forhånd har dømt kommunen eller enkeltansatte. Den betyr at alvorlige og gjentakende bekymringer rundt mennesker som i liten grad kan tale sin egen sak, må undersøkes uavhengig, at politikerne må føre reell kontroll med delegert makt, og at den enkelte må få en reell mulighet til å velge bort en tjeneste som ikke fungerer. De mest sårbare innbyggerne må kunne stole på at noen undersøker hva som faktisk har skjedd. Familiene må kunne stole på at dokumentasjon og faglige råd blir tatt på alvor. De folkevalgte må få et tilstrekkelig og etterprøvbart grunnlag for å utøve sitt kontrollansvar. Skriv under for uavhengig gransking, folkevalgt ansvar og reelt fritt brukervalg.